Hørte du hva jeg sa?

For ikke lenge siden var jeg på en kurs i presentasjonsteknikk hvor vi diskuterte sammenhengen mellom visuell og auditiv kommunikasjon. Altså det vi ser og det vi hører. Forskning viser at man husker bedre og lærer mer gjennom en kombinasjon av disse. Det høres jo fornuftig ut. Problemet er bare at vi er blitt så vant til det. Det blir mer og mer fokus på visuell kommunikasjon og spørsmålet er da; Er det alltid til det bedre? Det er fort gjort å støtte seg for mye på de visuelle inntrykkene fordi et bilde sier mer en tusen ord. Som yogainstruktør både forklarer og demonstrerer jeg posisjonene fordi jeg vet at det er lettere å skjønne hvor armer og bein skal hvis man faktisk får se det. Men det er forklaringene underveis som er det jeg egentlig ønsker å formidle. Jeg kan aldri vite hvor mye av det jeg sier som går inn, men jeg vet med meg selv at det er lett å stenge ut lyder (setninger man har hørt før for eksempel). Når man hører navnet på en posisjon er det fort gjort å tenke "Been there, done that." og gjøre det sånn som man alltid har gjort uten å lytte til instruksjonene. La meg bruke en posisjon jeg selv brukte en del tid på å skjønne. Åmen heter den. Dette er en posisjon vi bruker i yinyoga hvor fokuset er å krumme ryggen. Jeg så med én gang "sittende foroverbøy" og tenkte at det var snakk om å tøye bakside lår og holde ryggen så rett som mulig. My time to shine, tenkte jeg. Jeg elsker å tøye bakside lår. Jeg hørte jo hva instruktøren sa, men jeg lyttet ikke.

Så har vi de som aldri har vært på yoga før og ikke aner hva jeg prater om. De som alltid snur og vrir seg for å se på instruktøren, selv om det ødelegger hele posisjonen. Har du prøvd å se fremover og opp når du står i hund som ser ned? Slik belastning av nakken kan fort gjøre at man ender opp med knuter og stølhet. I tillegg ender det ofte opp med at mange måler seg mot hvordan jeg ser ut i en posisjon. Beklager å måtte si det, men jeg er ikke noen fasit. Akkurat som alle andre gjør jeg så godt jeg kan ut i fra mitt utgangspunkt. Hvordan vi oppfatter de visuelle inntrykkene er etter min erfaring også ganske subjektivt. Når man ser noen gjøre en posisjonen, tolker man posisjonen utifra sitt eget perspektiv og prøver å kopiere bildet man har laget inn i hodet. Det er ikke poenget med yoga. Poenget er at det er OK å se forskjellig ut. Det er OK at du har den kroppen du har, de utfordringene og styrkene du har. Vi er forskjellig på utsiden, så hvorfor prøve å være ligne andre på utsiden? Er det ikke nettopp dette mangfoldet som gjør verden så vakker?

Her er andre eksempler på at man fort kan miste poenget om man ikke lytter. I triangel er det mange som strekker hånda så langt ned som mulig, men da går man glipp av sidestrekken fordi bevegelsen ikke lenger kun foregår i frontalplanet.

Hund som ser ned har jeg et eget innlegg om (se link over), men jeg føler at det ikke kan gjentas nok. Det er ikke først og fremst om å gjøre å strekke bena og få hælene i gulvet. Det krever faktisk masse fleksibilitet i bakside lår og legg og mange vil derfor få en krum rygg om de prøver på det. Fokuser heller på å strekke ryggen ut først og hold knærne bøyd til du har opparbeidet deg nok bevegelighet til å strekke ut.

Dagens moral: Lytt og kjenn etter selv. Bruk yoga til å øke både kroppsbevisstheten og selvtilliten din.

Solhilsen fra Kristin

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

yogakristin

yogakristin

28, Trondheim

Kristin Skjelbred er yogainstruktør på 3T i Trondheim. Her finner du inspirasjon og tips innen yoga, trening og mental helse!

Kategorier

Arkiv

hits